La La La

Den siste uka har vært ganske innholdsrik. Jeg kjører i gang kronologisk. Men først et bilde av et morsomt villsvin.

Fredag: Vi var 18 i tallet, og dro til Puerto Lopez ved kysten. 4 timers busstur. På bussen sendte de "The Marine". Verdens dårligste actionfilm på verdens dårligste stereoanlegg. Dubbet til spansk por supuesto. Da den var over sendte de "The Marine 2". Og jeg ble frastjålet 70 dollar.

Lørdag: Det regnte svært mye i Puerto Lopez, men var deilig å sløve og lese i hengekøya. Kvelden var gøy, de lokale jentene er ikke de mest sjenerte og lærer gladelig bort et par salsatrinn til en stivhofta stakkar.

Søndag: Første sola i Ecuador, og den svei nesten like hardt som det gjør å møte Tottenham for tida. Dagen ble tilbringt på stranda og på en ekstremt trang buss som tutet seg vei over fjellene og hjem til Casa Alianza. Under er et bilde fra bølgene ved ekvator.

Mandag: Johan og meg ble med Simon, en snart avgått volontør, på en av fotballbanene. Ble mest lek, tull og litt dømming. Var stas og hilse på ungene og få et lite inntrykk av hvordan arbeidsdagen kommer til å bli. Merker at språket foreløpig er et hinder, vanskelig å forstå og bli forstått. Dog en fordel når man tar upopulære dommeravgjøreser. Sjekk pappa Eirik på disse bildene da. Må selvfølgelig ha med et obligatorisk "unge-på-armen" bilde. Ikke no ulandsopphold uten.

Tirsdag: Se forrige innlegg. Men var med å slå noen ecuadorianere i "volleyball". Iført Tottenham-drakt.

Onsdag: Onsdagskvelden var preget av at en av de "gamle" volontørene, Hannah, vendte hjem. Vi stelte i stand med langbord og mat og hadde nok en flott kveld ved bassengkanten.


Torsdag: Høyinteressant dag. Ble med Nisha, ei amerikansk jente som bor på Casa, på jobben hvor hun underviser ecuadorianske damer i internettbruk. Bruk av e-mail sto i fokus, og på litt snøvlete spansk fikk jeg etterhvert både sjarmert og assistert rundt tredve "madres" i førstegangsbruk av e-mail. Veldig interessant og komme seg ut å treffe folk og se hvordan andre organisasjoner jobber.

Fredag: I dag var vi på et slags folkemuseum sammen med spansklærere og -elever. Bildene under illustrerer hvor interessant dette var.



Så, slik var min uke. Fremdeles er hverdagene preget av spanskundervisning, men får altså tid til både det ene og det andre innimellom. Setter stor pris på alle kommentarene dere kommer med, det varmer og underholder.

Sorgen er gledens venn

Det krever sitt eget innlegg. Det har gått mange smertefulle år. Toogtyve kamper. Det har vært tårer foran Tven. Det vært ubeskrivelig skuffelse på The Lane. Det har ført til vemmelse og smerte. "Hat er et sterkt ord. Det beskriver likevel ikke mine følelser for Arse***". Dette sa en klok mann. Idag har denne mannen fått en følelse av rettferd. Det har jeg også. Selvfølgelig er jeg glad også. Vi fikk endelig bevist hvilket lag som teller i London. Hvilket lag som har byens sjel. Ja, fotballens sjel. Arse*** har ingenting. og det har vi Spurs-supportere visst lenge. Og når beviset kom, så kom det med et smell.
5-1.
Barnefotballkamp.

For første gang

Jeg tenkte at det var på sin plass med nok en liten rapport her fra Guayaquil. I går, det vil si onsdag, dro vi for første gang ut for å se oss om i slumområdene hvor vi skal jobbe. Jeg tror jeg skal la bildene tale for seg selv sånn i første omgang, i og med at vi kun var der en liten stund for å observere. Men jeg mistenker at jeg kommer til å bli svært glad i slumområdene og menneskene der. Og hvis noen hadde håpet på å få hjem en mindre fotballidiotisk Eirik i juni, må jeg nok skuffe. Det har allerede gjort inntrykk å se hvor utrolig mye denne idretten betyr for barna her. Alle får lov til å være med, også jentene, noe som gir en god signaleffekt i et land hvor machokulturen står i overkant sterkt. På bildene ser dere hvordan det ser ut når det meste av regnværet har tørket opp. En av de største utfordringene er imidlertid alt regnet som faller på denne tida av året. Hus blir fyllt av vann, banene blir overfylt og jordveiene ødelagt. Jeg kommer til å skrive mer om forholdene i slummen når jeg kommer litt tettere inn på livet der. Men det var på mange måter et svært godt førsteinntrykk, og jeg kan ikke vente til å lære meg mer spansk og begynne å jobbe med det jeg kom hit for. Håper alle kjære har det bra, savner dere litt i slagene mellom varmegradene og volleyballen.


Ecuadoriansk jentefotball


Fotokunstneren i meg falt for denne paraplyjenta



Området foran huset her holder på å bli fylt igjen
for å kunne bli til en ny fotballbane



Ingrid og Simon,
to av fotballvolontørene vi skal ta over for

Èn av de to (snart tre) banene

Ved porten der jeg bor

Vel, nå har min Ecuadorianske tilværelse strukket seg til rundt ti dager. Jeg har begynt å studere spansk, og de fleste nye volontørene er kommet. Sammen med de som allerede var her utgjør vi en strålende gjeng om jeg får si det selv. Selv om mye av dagen går med på verbpugging har jeg fått tid til litt annet. Jeg var med på norskecuadoriansk løkkefotball og fikk kjenne at det er en smule varmere her enn på et oktoberfriskt Friggfelt. Jeg har vært på prutemarked i sentrum og blitt tilbudt alt fra dongerishorts til miksmastere. Og igår var jeg på møte. Talen var tre kvarter lang, og jeg skjønte ikke særlig mer enn hovedinnholdet, men lovsangen var bra og alt i alt var det en positiv opplevelse. Ellers lever vi i en ganske beskyttet tilværelse her på Casa Alianza. Men på onsdag skal jeg være med Oddvar, fotballansvarlig, og se oss om på banene i slummen hvor vi skal jobbe. Jeg gleder meg til å se de stedene man egentlig har kommet hit for. Under er noen biler av livet her på "Casaen" og i nærområdet.

Utenfor

Casa Alianza

På vei til Rio Centro,

det amerikanskinspirerte

supermarkedet i området

Alberto, fantastisk type

som jobber på Casa.

Genial å øve spansken

sin på

Kunstig og kulørt

Jeg har plukket opp visse signaler om at den gule bakgrunnsfargen på bloggen min ikke faller helt i smak. I hvert fall ikke hos karrieretørste gründerspirer og "naboer-og-Thor-Hushovd-i-sexsjokk" journalister. Den er visst "meget tidlig nittitall", altså ikke tidsriktig og "Gay-patrol" nok. Men slik er min tilværelse nå, alt er tidlig nittitall og så langt fra gay patrol som det er mulig å komme. Og underlig nok er dette noe av det positive med Ecuador. Men, som i Kenya, skal jeg la flertallet bestemme gjennom avstemning i margen. Hvis dere er villige til å ofre Ecuadors nasjonalfarge og respekt, I.K. Starts ære og selve sommerens farge på kommersialismens alter, så stem "nei". Har dere respekt for Ecuador som fri og uavhengig stat, for selve sjelen til I.K. Start og synes sommerens farge trenger litt spillerom for å gi et lite håp i disse mørke og kommerse vintertider, så stem et rungende "JA". Dere får en uke på dere.

Jeg avslutter dermed avstemmingen om beste spiss i Premier League, og ikke overraskende ble Robbie Keane vinneren, med Dimitar på andre. Mer overraskende er det at Barnard blir ansett som bedre enn f.eks Christiano, Drogba og Torres. Særlig siden Barnard har vært på utlån til Crewe hele sesongen (som ikke spiller i Premier League).

.

Ellers kan jeg fortelle at jeg begynner på spanskkurs nå straks, og de fire ukene med undervisning jeg nå skal ha ser jeg viktigheten av mer og mer. Så jeg gleder meg til å komme igang. En mer fyldig oppdatering med bilder vil komme i løpet av få dager, jeg må bare komme meg rundt og få tatt litt bilder (er ikke bare å svimse rundt med et fristende kamera i gatene her). Her er imidlertid et bilde av min utsikt fra hengekøyen.

Borte bra

Ca. 30 lune grader. Kilende regn i luften. Mange smil. Mye informasjon. Jet leg. Første døgnet her på Casa Alianza, mitt nye hjem det neste halvåret, har vært meget bra. Og reisen hit skjedde uten store overraskelser. Hadde en hyggelig kveld i sentrum av Madrid med Anne-Marthe før jeg neste dag utholdt noe som ble en 16 timers reise med latinamerikanske spedbarn med hyppig bleieaktivitet på de fleste kanter. Da jeg ankom Ecuador, regnet det voldsomt, og jeg ble fortalt at regntiden hadde satt inn for bare to dager siden. Er likevel mye opphold, og troperegn er noe av det deiligste jeg vet. Jeg var først av mitt kull med volontører, men ca. ti stk var her fra høstkullet. De tok meg veldig godt imot, og vi blir en kjempegjeng her både i kvantitet og kvalitet. Hatt møte med Astrid, volontøransvarlig, og fått avklart at jeg skal jobbe på fotballprosjektet etter fire uker med spanskundervisning. Så, førsteinntrykket er storartet, men så har jo også oppholdet imidlertid fortont seg som en ferie like avslappende som menneskene her.

Kan lære å like dette

To av mine medvolontører i fellesstua

Soverommet. Sover nederst i køya

En liten del av Guayaquil

sett fra soveromsvinduet