Klasse 1 Comfort

Her kommer det noe så sjeldent som er seriøst innlegg. Har du ikke tid nå, så les det heller senere.

For de som ikke visste det, så er det matvarekrise mange steder i verden. Logikken er like enkel som skremmende. Mange mennesker som før var så fattige at de bare hadde råd til ett måltid om dagen, har nå råd til to måltider om dagen. Det betyr at etterspørselen etter mat går opp. Hvilket betyr at prisen på mat går opp. Dette går igjen utover de som er så fattige at de fra før av bare hadde råd til et måltid om dagen. De blir på en måte enda fattigere. Først merket jeg lite til dette i Ecuador, folk her har stort sett penger til mat. Men så kom mai, og det har gått opp for meg at for mange er mat nesten det eneste de har råd til. Høye matvarepriser pluss utgifter i forbindelse med skolestart gjør at folk må droppe mindre viktige ting. Som fotballskole. Poenget mitt er at jeg i april leste i avisene om økningen på matvarepriser, men som vanlig angikk det ikke meg helt. Denne gangen får jeg se det i praksis. Og jeg synes det er skremmende at de som har klart å karre seg til en litt bedre standard på en måte ødelegger for de aller fattigste.

Så la det være sagt med en gang. Hadde alle fått mulighet til å legge seg til et forbruk som det vi har i Norge så ville verden kollapset. Jeg har lenge reagert på forbruket i Norge, jeg fikk mer bekreftelsen på urettferdigheten da jeg dro hit. Det er noe ekkelt unaturlig over at vi kan kaste ting som fungerer, bruke flere tusen på enda en TV, kjøpe masse mat fra østen fordi vi er lei av potetene våre, kjøpe klær for moro skyld, reise til Ecuador et halvår uten inntekt. Som kristen er det rart å se at vi ofte bryr oss mer om å ekskludere mennesker som er glad i hverandre enn å ta et oppgjør med fråtseriet som ligger rett foran nesen vår. Mon tro hva vi tar mest skade av...

Jeg tror det er veldig lite som kan gjøres for å bekjempe masseforbruket i Norge og i andre vestlige land. Det er ikke sikkert det er noe mål heller. Radikale omveltninger skaper ofte kluss på et annet område, og er som regel også helt urealistisk. Vi får heller takke Gud for at vi får lov til å kjøre klasse 1 comfort. Samtidig vil jeg gi en oppfordring om å tenke litt mer gjennom hva man blir lykkelig av å bruke penger på. Å droppe og kjøpe enda en t-skjorte og heller bruke pengene på bistandsorganisasjoner vil ikke ta knekken på verdensøkonomien. Til slutt vil jeg si at jeg heller vil gå rundt med takknemlighet og være våken for å hjelpe til med forandring enn å gå med bøyd hode på grunn av dårlig samvittighet. Jeg kan spise bacon og hjelpe andre samtidig.