Jeg står opp

Vel, de siste innleggene mine har vel gitt inntrykk av at volontørtjenesten stort sett går ut på å reise til forskjellige steder å nyte livet. Og det medbringer en god porsjon riktighet. Fritiden her byr på en rekke fantastiske muligheter. Samtidig finnes det en hverdag for meg også. Jeg jobber hver mandag til fredag fra klokka ett til ca. halv seks. To dager i uken med de minste ungene fra 6 til 11 år, og tre dager med de fra 12 til 18 år. Sammen med Johan fungerer vi som assistenter for den ecuadorianske hovedtreneren. Blir mye smiling, tullespansk og beinhard dømming. Noen av aldersgruppene har også begynt å spille organiserte kamper for første gang. Her er et bilde av 11-års laget (med overdrevent stort støtteapperat), og et annet et av engasjerte foreldre.

Jobben som fotballvolontør er mye gøy, men utfordringene er også mange. Varmen og språket er hovedfaktorer i så måte. Likevel trives jeg stort, og er deilig å se at jobben som Misjonsalliansen gjør her virkelig fungerer. Ellers går hverdagen med på litt ekstra spanskundervisning og å prøve å holde meg oppdatert om hva som skjer i hjemlandet mitt. Hasta el verano.