onsdag 30. april 2008

Vår

Vel, nominasjonsprosessen gikk ikke i et forrykende tempo må jeg si. Men det er ikke for sent for dere som gjerne vil gi ekteparet Andersen kokurranse om den fantastiske Ecuador-gaven. Ellers har det egentlig skjedd både det ene og det andre siden sist. Natt til forrige onsdag ringte mamma meg klokka 5 om natta for å fortelle at jeg har fått nok en nevø. Han heter Jesper, og selv om det melder seg litt hjemlengsel i slike stunder var gleden og stoltheten stor. Tror ikke bilder her gjør seg, så derfor har jeg valgt å tegne ett.

Han ser omtrent slik ut, bare litt søtere. Ellers har desverre slutten begynt. Tre volontører fra vårkullet har dratt fra oss allerede. Dette ble markert forrige fredag med avslutningsfest og 20-års bursdag for Kristina i samme slengen. Det ble en storartet kveld. Resten av helgen ble i overkant bedagelig. Høydepunktet var å stå opp klokka seks lørdag morgen for å lage eggerøre med bacon og se seriefinalen i Premier League.

Bursdagsbarnet med flere

Til slutt må det sies at en gammel Start-kjenning har vært på besøk denne uka i forbindelse med Plussbankcup som arrangeres i Kristiansand til sommeren. Denne cupen skal støtte opp om fotballprosjektet til Misjonsalliansen, noe som vi er veldig glade for. I den anledning kom Tore Løvland med flere for å kikke på forholdene. Og på onsdag ble det arrangert "landskamp" i slummen og den gamle supervenstrevingen til Gimletroll gutter 15 gjennoppsto. Det hjalp imidlertid ikke, kampen endte 1-1 og måtte avgjøres på straffer. På stillingen 7-6 til Ecuador bestemte keeper Johan seg for å "stjele" straffen som Andrea skulle ta. Nederst på den følgende bildeserien ser dere en montasje av hva som da hendte. Vi skal aldri glemme det Johan, aldri!

Norges lag for dagen


Kampen sparkes i gang med Tore Løvland i velkjent driv fremover

Stemingen var til tider elektrisk


Norge jager utligningen som omsider kom. Gamle Gimletrollere vil kjenne igjen galoppen hos nummer tre fra venstre

SLIK gikk det til slutt!

mandag 21. april 2008

Kanskje

...blir det deg som får en gave fra Ecuador. Men først av alt, takk for alle gode kommentarer. Setter stor pris på at dere gidder å lese bloggen min og attpåtil kommentere. I høflighetens navn får jeg også si "gracias por todos los comentarios, los quiero." Men jeg har som vanlig tenkt på en ting. Jeg kan jo ikke kjøpe gaver til alle vennene mine... eller, det gidder jeg ikke. Derfor kjøper jeg en fin gave til èn av dere. Det vil foregå slik: I kommentarfeltet kan dere nominere personer (gjerne deg selv) som du synes fortjener en liten gave fra Ecuador. Begrunnelse ønskes. Så vil jeg etterhvert lage en avstemming for å kåre mottakeren.

Finner vi den utvalgte her?

Eller gjemmer den seg i skogen ved Evje?

Ellers har det ikke skjedd nevneverdig mye siden sist. I helga var jeg en tur i Montañita. Har du vært backpacker i Ecuador har du vært i Montañita. Skjønt, det er ikke sikkert alle husker det, i og med at det er festeby nummer èn. Selv om mange trekker hit på grunn av surfingen, er nok vel så mange der på grunn av mer Marihuanabaserte elementer. Jeg var der verken for det ene eller det andre, men for å slappe av på stranda. Men med sår hals og feber på lørdagskvelden ble det hele en liten bomtur. I går var en av de få gangene det var skikkelig godt å komme "hjem" til Casa Alianza. Jeg har til og med ikke fått tatt en eneste bilde i helga. Men jeg kan jo kjøre noen fra diversemappen. Ellers vil jeg bare få sagt at jeg savner alle hjemme, og ser stort frem til en sørlandssommer i gode lag.


Hvor er gringoen mon tro? (Jeg har blitt brunere nå altså...)

Litt av Guayaquil

Til slutt et vakkert naturfenomen ved Stillehavskysten

mandag 14. april 2008

Jeg står opp

Vel, de siste innleggene mine har vel gitt inntrykk av at volontørtjenesten stort sett går ut på å reise til forskjellige steder å nyte livet. Og det medbringer en god porsjon riktighet. Fritiden her byr på en rekke fantastiske muligheter. Samtidig finnes det en hverdag for meg også. Jeg jobber hver mandag til fredag fra klokka ett til ca. halv seks. To dager i uken med de minste ungene fra 6 til 11 år, og tre dager med de fra 12 til 18 år. Sammen med Johan fungerer vi som assistenter for den ecuadorianske hovedtreneren. Blir mye smiling, tullespansk og beinhard dømming. Noen av aldersgruppene har også begynt å spille organiserte kamper for første gang. Her er et bilde av 11-års laget (med overdrevent stort støtteapperat), og et annet et av engasjerte foreldre.




Jobben som fotballvolontør er mye gøy, men utfordringene er også mange. Varmen og språket er hovedfaktorer i så måte. Likevel trives jeg stort, og er deilig å se at jobben som Misjonsalliansen gjør her virkelig fungerer. Ellers går hverdagen med på litt ekstra spanskundervisning og å prøve å holde meg oppdatert om hva som skjer i hjemlandet mitt. Hasta el verano.

lørdag 5. april 2008

Sveve over byen

Og hvilken by det er. En uke tilbringt i Buenos Aires er en god uke. Det var meg, Åshild og Mari, som studerer der, som sto i sentrum for begivenhetene. Og vi har fått utnyttet uken til fulle.

Søndag: Var på marked fullt av mate (en slags te... som ikke er te), smykker, vesker, sko, hatter og alt som ikke var fotballdrakter. Men koste meg likevel altså. Etter en tur på moderne kunstmuseum ble kvelden tilbringt på en av mange "fri grill" restauranter. Hadde det ikke vært for kakerlakker i pastaen og flørtende macho-homofile hadde kvelden vært meget bra.

Mandag: Byvandring, morsomme samtaler og smakfull mexikansk middag.

Tirsdag: Starter dagen med hostelfrokost: Små toastbiter fulle av "dulce de leche". De sier det er pålegg, men er egentlig bare smilsaus i kopp. Ble litt lei av konstant sukkerkick. Ellers var vi på zoologisk hage, gravplassen til Evita og kvelden var over da avismannen startet dagen.

Hørte jeg Dagfinn Lyngbø?

Onsdag: En stor dag. Jeg fikk min argentinske biff. De er jo håpløst politiske og dramatiske i Argentina, så nå til dags driver bøndene biffblokkade. Bare ordet i seg selv får det til å rykke i kjeven. Men fant et sted der de hadde og det var sabla godt. Ble julaftenmett.

Så bekymret var Åshild og Mari for at jeg ikke skulle få biff

Torsdag: Etter å ha besøkt byens kunstige turistmagnet Boca, ble kultur satt i høysetet med kunstmuseum. På kvelden var vi på musikal om spøkelset i Canterville (som var så lei av å ikke være til...).

Åshild, kledd for anledningen.

Fredag: Hjem til Guayaquil etter å ha flydd over Andesfjellene i godvær. Stort.